Ulike typer brøker

Bootcamps

Vil du se animasjonsvideoer og løse interaktive oppgaver om brøk? Trykk her for å prøve Bootcamps!

Først litt repetisjon. En brøk består av en teller (topp), en nevner (nede) og en brøkstrek som skiller de to etasjene. Vi har to ulike typer brøker: Ekte brøker og uekte brøker. I tillegg kan vi skrive om en uekte brøk til blandet tall. Her skal vi se på de tre ulike fremstillingene.

Ekte brøk

Tre eksempler på ekte brøker

Regel

En brøk der tallverdien i telleren er mindre enn tallverdien i nevneren, kalles en ekte brøk.

Uekte brøk

Tre eksempler på uekte brøker

Regel

En brøk der tallverdien i telleren er større enn tallverdien i nevneren, kalles en uekte brøk.

Blandet tall

To eksempler på blanda tall

Regel

En uekte brøk kan uttrykkes med et heltall sammen med en brøk. Dette kaller vi blandet tall.

I Norge bruker vi sjelden blandet tall. Men i resten av verden brukes det hyppig, også på skoletrinnene 5. til 7. klasse.

Tenk på dette

Klarer du å se hvordan du regner om fra blandet tall til uekte brøk?

Du ganger tallet i nevneren med det store tallet. Deretter plusser du på telleren. Dette svaret er telleren i den uekte brøken. Nevneren er den samme:

2 1 4 = 2 + 1 4 = 2 4 4 + 1 4 = 8 4 + 1 4 = 8 + 1 4 = 9 4

Tenk på dette

Klarer du å se hvordan du regner om fra uekte brøk til blandet tall?

Først stiller du spørsmålet: Hvor mange ganger går nevneren opp i telleren? I dette tilfellet er svaret 2 fordi 4 2 = 8. Svaret på gangestykket må bli mindre enn verdien til telleren. Deretter spør du: Når de hele tallene er telt opp, hvor mange deler er det igjen? I dette tilfellet blir svaret 9 8 = 1. Brøken i blandet tall blir 1 4. Utregningen ser slik ut:

9 4 = 4 4 + 4 4 + 1 4 = 1 + 1 + 1 4 = 2 1 4

Mattebanken

Vil du gjøre oppgaver om brøk? Prøv Mattebanken!

Vil du vite mer?Registrer degDet er gratis!